Men jeg ventet og ventet. Telte dager, uker og måneder.
Så den 03.03.2010 etter ti lange timer på A-hus bestemte gutten vår seg for at han var klar for å møte sine foreldre. En helt ubeskrivelig følelse når du etter så lang tid med spark i magen, endelig får holde babyen din i egne armer.




Selv om Joakim fortsatt hoster og er snørrete så sover han greit og dagen og spiser mye bedre igjen. Det er stortsett det han gjør om dagen, er ikke så spennende. Nå venter vi bare på at han skal bli helt frisk og at vår været skal komme for fult så vi kan komme oss ut å trille igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar