Vente tiden er over

Endelig er vente tiden over. Ni mnd går så fort, ble jeg stadig fortalt.
Men jeg ventet og ventet. Telte dager, uker og måneder.
Så den 03.03.2010 etter ti lange timer på A-hus bestemte gutten vår seg for at han var klar for å møte sine foreldre. En helt ubeskrivelig følelse når du etter så lang tid med spark i magen, endelig får holde babyen din i egne armer.

Etter to netter på sykehuset fikk vi lov til å reise. Det var blanede følelser når vi skulle spenne Joakim fast i det nye bilsetet og reise hjem. Jeg synes det var gøy, spennende og samtidig litt skummelt å ta han med hjem, å legge han i egen seng, stelle han på egenhånd og tenke over hvor mye ansvar jeg nå har fått. Første uka var vi ute på trilletur og vi hadde masse besøk av venner og famile som var nysgjerige på å se han. Og vi elsket og vise fram gullet vårt.

Den andre uka var jeg og Joakim tilbake på sykehuset. Han hadde fått rs-virus. Fire netter til måtte vi ligge på A-hus. Her måtte han ha medisin hver tredje time og til tider også ekstra oksygen fordi han var så tett. Dagene her gikk ganske fort, selv om vi lå på isolat og måtte holde oss på rommet.

I dag har jeg og Joakim vært hjemme alene hele dagen for første gang. Var litt engstelig for hvordan vi skulle klare oss når Marius måtte tilbake på jobb, men det gikk veldig fint.

Selv om Joakim fortsatt hoster og er snørrete så sover han greit og dagen og spiser mye bedre igjen. Det er stortsett det han gjør om dagen, er ikke så spennende. Nå venter vi bare på at han skal bli helt frisk og at vår været skal komme for fult så vi kan komme oss ut å trille igjen!